rammet av flamme og skygge
slipper jeg alt jeg har i hendene
og ser: tingene mister sin vekt
himmelen mister sin farge
vinden mister sine seil
tankene mister sin tyngde og ordene sin mening
natten mister sin morgen
dagen mister sin sol
jeg ser: sorgen er et hardt materiale
vi er sorgens arbeidere
vi hamrer den, bender den og bøyer
og former den
til vi ser: sorgen har ikke
tilbakevirkende kraft
å minnes de døde er å huske dem
slik de levde
i øyeblikk og år, i time og sekund
å ære de døde er å oppfylle deres liv
selv om ingenting blir det samme
rammet av flamme og skygge
slipper vi alt vi har i hendene
og løfter en rose
rosen har rett
så samle dine blomster i en vid bukett
samle ditt lys for å se gjennom mørket
samle din glede for å bære all gråt
samle ditt håp for å holde på drømmen
samle dine tanker for å tåle all tvil
så samle ditt menneske
samle våre medmennesker
samle oss sammen
Lars Saabye Christensen
Dette diktet leste Aksel Hennie på minnemarkeringen etter 22.07.2011
Det gikk rett i hjertet på meg og det beskriver så godt hvordan det er å leve med sorgen....
