lørdag 12. september 2015

Livets nyanser


Lørdag kveld, fårikålen står og putrer på ovnen. Den er til middag i morgen, planen er å glede mine snille foreldre med middag ;)

Allerede snart halvveis i september.... 

Dagen har vært rolig og fin. Jeg tok meg en bærtur i gråværet og fikk litt regn underveis, men bøttene fyltes da opp av både litt blått og rødt. Skogens ro er noe helt spesielt, der kan jeg hente krefter, slippe pusten ned i magen og la tankene fly. Hva med deg? 

Det sies at det beste i livet er gratis, og det slo meg faktisk der jeg tuslet rundt i stillheten i dag at det stemmer jammen. Og da tenker jeg på naturen og alt den bringer med seg, mine kjære og nære, livet er en gave i seg selv. Men, for mange er det tøffe tider, da gjelder det å gripe fatt i det lille som kan gi håp og glede.


August og første del av denne måneden har brakt med seg mye fint vær, men også mye regn og oversvømmelser mange steder. Vær og natur er som livet, et levd liv har mange nyanser.  Og selv om det stormer som verst, kan det være ganske så fint egentlig, å kjenne på alle livets strenger. Jeg tror det gir oss styrke. Veldig mange opplever urettferdighet og kriser. Slik har det vært, slik er det og slik vil det dessverre også sikkert bli.

Å hjelpe noen som trenger det kjennes godt. Å gjøre litt kan alle gjøre. Jeg synes Franciska sa det så godt: Selv om det føles overveldende og nyttesløst, så velg deg en måte å hjelpe på, og vær fornøyd med det du har gjort. Jeg tror det er det beste vi kan gjøre, og så må vi fortsette å bidra og hjelpe som best vi kan.

Ønsker deg som titter innom en finfin lørdagskveld! Kjenn på hva som er viktig for deg, vær god mot de du er glad i, og ikke minst; være god mot og glad i deg selv. Bare da kan du være noe for andre.


LYSET
Kjære, alt ditt som du viser meg no
- så utenkt som mangt av det er -
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.
Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok. 

Halldis Moren Vesaas