Det er rørende å oppleve et samlet Norge i en vanskelig og uvirkelig tid for så mange <3
At så mange unge har blitt frarøvet livet gjør noe med oss, det er rett og slett hjerteskjærende. Så mange familier og miljøer er blitt berørt og hardt rammet...
Måten vårt lille land har taklet denne sorgen på - sammen - rører og imponerer en hel verden. Det er stort!
Personlig har jeg og min familie også fått kjenne på denne gode omtanken og kjærligheten etter at vi så tragisk mistet en som var oss så kjær. Mange vakre blomster og varme hilsner har strømmet på. Nære venner og gode naboer har kommet med mat og kaker. Familie og venner har gitt oss varme klemmer, ringt, sendt meldinger og skrevet varmende ord på facebook. Utrolig mange venner og familie støttet oss gjennom begravelsen og i tiden før og etter <3
Også dere kjære bloggvenner har skrevet varme og gode ord til meg, både her og på fb..
Å oppleve slik støtte gjør noe med et menneske. Ydmykhet og håp - hånd i hånd med sorgen...
Takk <3
Gleden virker fjern og man tror ikke at man skal kunne kjenne seg ordentlig glad igjen, noen gang....
Men det er vel nettopp da må vi forsøke å finne troen på at solen vil skinne på oss igjen...
Jeg fikk et dikt av en kjær venn i dag. Det er skrevet at Linn Stokke og jeg synes det er sterkt:
"Sorg er som å dø, igjen og igjen, uten egentlig å dø.
Lagene revner, rives av deg, til du står der... DU.
Sorgen er din, tårene er dine.
Fremtiden er også din. Ditt liv er ingens feil.
Du må plukke bitene opp og pusle deg sammen igjen.
På din måte, med dine valg, for din fremtid."
Med kjærlighet og varme tanker til alle som nå lider og har det vondt <3
<3<3<3
