søndag 31. juli 2011

Hva nå?


Ja, hva nå....? Det er et spørsmål som stadig dukker opp i mitt hode om dagen.
Livet går videre. Ubarmhjertig og rått. Det er uungåelig og nødvendig. Og det er slik livet er. Men jeg kjenner at jeg ikke er "der" ennå...
Selvfølgelig går vi ikke videre som om ingenting er hendt og selvfølgelig gjør det noe med oss... <3

Det er i dag fem uker siden jeg mistet min bror. Det var et sjokk for oss alle og de første par ukene var vi på en måte i en "boble" hvor det plutselig var mye som skulle ordnes og det gikk i ett omtrent natt og dag. Vi opplevde en enorm støtte fra familie og venner og vi nærmeste har også hele tiden stått tett sammen i sorgen. Når vi så vidt hadde kommet gjennom begravelsen fikk vi ro noen dager, men forberedte oss på å markere bursdagen hans som skulle vært den 23.07., og så skjedde dette fryktelige som har rystet oss alle så hjerterått og langt inn i sjelen.

Jeg har gjort meg mange tanker omkring bruken av facebook og blogg i denne tiden. Jeg kjenner på motstridene følelser når det gjelder denne "offentlige" sorgen, som det jo blir når vi utleverer oss i det offentlige rom. I utgangspunktet har jeg vært negativ til å bruke disse til slike personlige anliggender. Men! For det er en Men.. Vi så med en gang hvordan ungene taklet sorgen ved å bruke fb aktivt i denne tiden og de har fått mye støtte fra venner og bekjente. De fant en måte å uttrykke sorgen på, få litt utløp for tankene. Og fikk enorm respons. Samtidig gir fb de som står utenfor muligheten til å vise sin støtte og omtanke. Dette har vi jo også sett etter 22.07.2011. Medmennesker har behov for å utrykke omtanke, varme og medfølelse <3

Etter litt tvil og mange tanker la jeg ut et par sanger og bilder til minne om min bror på fb. Og det kjentes faktisk godt å gjøre det. Godt å hedre og minne <3
 Bloggen hvilte noen uker, men så kjente jeg for noen dager siden på at jeg hadde behov for å skrive ned noen ord. Også her å få lov til å minne og hedre både min bror og alle de som tragisk mistet livet 22.07.2011.

Det gjør på en måte godt i det vonde, både å skrive ned noen tanker og å få respons på tankene... Og den responsen og støtten vi har fått gjør som sagt godt i en vanskelig tid.

Livet går videre. Må gå videre.
Sorgen slår til med full styrke iblant. Den kan utløses av musikk, bilder, stemninger og minner om en vi var veldig glade i <3
Håpløsheten føles enorm og tanken på fremtiden er skremmende.
Hvordan skal det gå? Hva nå? Mange vonde dager ligger foran oss..

Mitt hjerte gråter for alle som er rammet og sorgen har på en måte blitt dobbel med dette fryktelige som skjedde sist helg. Jeg gråter for min niese og min nevø, for Ståles samboer, for mamma og pappa. For meg selv, for jeg savner broren min. For mine nærmeste og for alle venner og familie.
Og jeg gråter for alle de som sist helg mistet en kjær datter eller sønn, en mor, en far, en søster, en bror eller en venn <3

Livsmottoet til min bror var: Vi lever bare en gang, det gjelder å nyte livet!

Jeg var veldig glad i og stolt av storebroren min. Hele livet var han min superhelt. Og superhelter skal som kjent ikke dø...
<3


Livet går videre. Og det går opp og ned..
Norwaycup er i gang, vi har hatt noen timer der i dag. I morgen venter en ny lang dag med flere kamper. Men solen skinner og fuglene kvitrer like muntert som før. Blomstene blomstrer. Eplene på trærne i hagen vokser.... Vi som fortsatt puster og lever på denne jord kan ikke slutte å leve. Kan ikke slutte å nyte livet. Kan ikke plage oss med dårlig samvittighet for at vi fortsatt lever.

Men, vi går videre med en erfaring vi helst skulle vært foruten.. Sommeren 2011 utgjør et skille i mitt liv og for veldig mange andres... Akkurat nå tenker jeg at denne sommeren ble en forferdelig sommer.

Men kanskje, når det får gått litt tid, håper jeg at vi kan finne frem til noen små glimt av glede, også fra denne sommeren... Vi får se...
Gode minner bærer vi med oss og selv om sorgen fortsatt river i oss og alt virker håpløst har vi ikke noe valg.
Livet må gå videre. Sammen med de vi er glade i <3


<3


Et boktips skal du få av meg i kveld;
"Boomerang" av Tatiana de Rosnay.
Jeg fikk låne den av en god venninne og jeg likte boken veldig godt! Samme forfatter skrev boken "Saras nøkkel", også en av mine favoritter.


Den har gitt et lite pusterom de siste ukene. Og handler faktisk om et søskenpar som er utsatt for en bilulykke. I dette tilfelle går det heldigvis bra, men med mange tankespor rundt dette med liv og død. Og livet i Frankrike i sin herlige alminnelighet... ;)


Jeg kjenner at det gjør godt å skrive ned mine tanker akkurat nå, selv om jeg på en måte føler at jeg utleverer mer enn jeg ønsker...
Jeg er en dårlig bloggvenn for tiden og det blir dårlig med både bloggrunde og kommentarer. Det svinger litt når det gjelder tanker om videre blogging.. Men, jeg har kommet frem til at jeg får ta det som det kommer og blogge i mitt eget tempo.

 

Jeg ønsker alle som titter innom en fin ny uke. Det er jo fortsatt
S O M M E R

Klem fra Gry

fredag 29. juli 2011

Mitt lille land..




Mitt lille land
Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord
Mitt lille land
Der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
som et ekko i karrig jord

Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst
Mitt lille land
Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst 

Ole Paus



Varme tanker til alle de som nå lider og savner sine kjære...



<3

torsdag 28. juli 2011

Sommertegn...


Markjordbær titter frem mellom gress og ugress... 
En deilig smak av barndommens sommer... <3


Plutselig oppdaget jeg at det har lagt seg til noen nye følgere i løpet av sommeren;
Som dere har skjønt har det ikke blitt så mye blogging på meg i sommer, men jeg håper at tid og lyst skal gjøre at jeg kommer sterkere tilbake ;)
Uansett, velkommen skal dere være!


Lavendelen har blomstret en stund nå og måtte klippes ned før blomstene visner... Nå henger en liten bukett til tørk...
 

En god kveld til alle som titter innom <3

Klem Gry

onsdag 27. juli 2011

Med kjærlighet - Takk!


Det er rørende å oppleve et samlet Norge i en vanskelig og uvirkelig tid for så mange <3
At så mange unge har blitt frarøvet livet gjør noe med oss, det er rett og slett hjerteskjærende. Så mange familier og miljøer er blitt berørt og hardt rammet... 
Måten vårt lille land har taklet denne sorgen på - sammen - rører og imponerer en hel verden. Det er stort!

Personlig har jeg og min familie også fått kjenne på denne gode omtanken og kjærligheten etter at vi så tragisk mistet en som var oss så kjær. Mange vakre blomster og varme hilsner har strømmet på. Nære venner og gode naboer har kommet med mat og kaker. Familie og venner har gitt oss varme klemmer, ringt, sendt meldinger og skrevet varmende ord på facebook. Utrolig mange venner og familie støttet oss gjennom begravelsen og i tiden før og etter <3


Også dere kjære bloggvenner har skrevet varme og gode ord til meg, både her og på fb..

Å oppleve slik støtte gjør noe med et menneske. Ydmykhet og håp -  hånd i hånd med sorgen...


Takk <3


Gleden virker fjern og man tror ikke at man skal kunne kjenne seg ordentlig glad igjen, noen gang....

Men det er vel nettopp da må vi forsøke å finne troen på at solen vil skinne på oss igjen...


Jeg fikk et dikt av en kjær venn i dag. Det er skrevet at Linn Stokke og jeg synes det er sterkt:

"Sorg er som å dø, igjen og igjen, uten egentlig å dø.
Lagene revner, rives av deg, til du står der... DU.
Sorgen er din, tårene er dine.
Fremtiden er også din. Ditt liv er ingens feil.
Du må plukke bitene opp og pusle deg sammen igjen.
På din måte, med dine valg, for din fremtid."


Med kjærlighet og varme tanker til alle som nå lider og har det vondt <3


<3<3<3

fredag 22. juli 2011

Mad world...


26.06.2011 omkom min kjære bror i en tragisk bilulykke


Hver dag siden har vi tent lys til minne om en som var høyt elsket av mange. Hans to barn, samboer, mamma og pappa, meg og mine, øvrige familie, kolleger og en hærskare av venner sitter tilbake med sorgen, men også utrolig mange gode minner om en fantastisk person <3

I kveld tenner vi også lys for alle som er rammet av dagens tragiske hendelser i vårt lille land <3
 

For vår del ble ikke sommeren 2011 det vi håpet på og drømte om.
I stedet har vi fått en påminnelse om hvor skjørt livet er...

Til minne om Ståle <3
I morgen 23.07.2011 ville han ha fylt 44 år


 
Dette bildet tok vår yngste av onkelen sin i mitt 40-års lag den 11.06.2011

En nær venninne skrev ned dette diktet i et kort til meg etter min brors død:

"Skjønt jeg er død, gråt ikke så fortvilt
Tenk ei på døden min med sorg og frykt
Jeg er så nær at hver av dine tårer berører meg,
selv om du tror meg borte
Men når du synger, ler i gledens stund,
da letner sjelen min - og flyr med deg
Vær munter, glad - for alt som livet gir deg
Skjønt jeg er død,
din glede kan du gi meg"
(Ukjent dikter)